øverbygding substantiv BØYNINGen; øverbygdingen, øverbygdinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall øverbygdingen ubestemt form flertall øverbygdinger UTTALE[ø:`verbygdiŋ] ETYMOLOGI avledet av stedsnavnet Øverbygd med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Øverbygd i Troms
