øverbygding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; øverbygdingen, øverbygdinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øverbygdingen
ubestemt form flertall
øverbygdinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`verbygdiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Øverbygd med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Øverbygd i Troms