Det Norske Akademis Ordbok

østavær

østavær 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd østa
BETYDNING OG BRUK
vær (ofte uvær, regnvær) som kommer fra øst
SITATER
  • det saa ud til østenvejr
     (Jonas Lie Gaa paa! 89 1882)
  • det samme kunde næsten siges både til nordenvinden og til «østaværet»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 1)
  • jf.
     
    austenveiret falder gjennem dalen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 210 1919)
  • det er østenveir nu – det blir klart til imorgen
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 11)
  • østavær og kjærringtrette begynner med vind og ender med vete
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 203 1933)
  • dette stride austaværet tok all fuktighet ut av jorden
     (Magnhild Haalke Dagblinket 197 1937)
  • det var østavær i luften, vinden kom fra den sibiriske tundra
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes 147 1990)