øspøs substantiv BØYNINGen / et; øspøsen / øspøset genus maskulinum / nøytrum ubestemt artikkel en / et bestemt form entall øspøsen / øspøset UTTALE[ø:`spøs] ETYMOLOGI til øse og pøse; jf. øs, pøs BETYDNING OG BRUK muntlig øsregn SITAT det [har] vært øspøs og ingen grunn til å slite sko på gaten (Mon Vinge Kjære Lisbet 15 1932)
