øs
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; øset, øs 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
øset
ubestemt form flertall
øs
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:s]
ETYMOLOGI
til øse (verb)
BETYDNING OG BRUK
sterkt, voldsomt regn(skyll)
SITAT
-
saa styrtet vandet ned, ikke regn, men et pludselig øs som av et vendt vandspand