ørvesle - Det Norske Akademis ordbok

ørvesle

adjektiv

MODERAT BOKMÅLubøyelig

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet med prefikset ør- av vesle

BETYDNING OG BRUK

bestemt form entall, attributivt, mest dialektalt, med hensyn til størrelse, omfang, utstrekning

bitte lille

| jf. ørliten

SITATER

[hun] kunde ikke faa tøiet ind i den ørvesle ringen paa søljen

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 28 1925)
det ørvesle ekornparret plirer mot solen

(Herman Wildenvey Fiken av Tistler 48 1925)
Ingunn sat og saa sig om i det ørvesle rummet

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 107 1925)
jorden er den ørvesle del av verden

(Tilla Valstad Teodora kommer hjem 94 1935)

bestemt form entall, attributivt, mest dialektalt, om tidsrom, varighet

svært korte

| jf. ørliten

SITAT