ørsting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ørstingen, ørstinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ørstingen
ubestemt form flertall
ørstinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`rstiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Ørsta med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Ørsta i Møre og Romsdal
fylke