Det Norske Akademis Ordbok

ørret

ørret 
substantiv
BØYNINGen; ørreten, ørreter
UTTALE[ø`r:et]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ørred (med norsk -t), av gammeldansk ørret, tilsvarer norrønt aurriði, grunnbetydning trolig 'den som rir, farer frem og tilbake på auren (grusen)' og beslektet med aur; jf. formen aure; jf. ørekyt
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fisk i laksefamilien med svarte flekker under sidelinjen og mindre skjell og flere flekker enn laks
 | vitenskapelig navn Salmo trutta
; jf. sjøørret, fjellørret og rakørret
EKSEMPEL
  • fiske ørret med stang
SITATER
  • en sjelden gang plasker en vildfarende ørret i farvandet
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 33)
  • det maatte være en ørret paa tre mærker
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 164 1879)
  • grum ørret har jeg faaet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 303 1879)
  • [de var] ifærd med at «gjøre til» nogle øreter
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 121 1858)
  • til fisk fik de bare ørret, salt og fersk
     (Sigrid Undset Kransen 341 1920)
  • det hendte at vi en mørk kveld greide å fange en ørret eller helst en abbor i noen av hølene under brua
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • jeg har bodd i koie og fyrt med kongler, fulgt dyrespor over vidda og fanget ørret med hendene
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • vi bygde opp en fiskedam med ørret på tunet mellom husene
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)