Det Norske Akademis Ordbok

aure

aure 
substantiv
BØYNINGen; auren, aurer
UTTALE[æu`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt aurriði, grunnbetydning 'den som rir, farer frem og tilbake på auren (grusen)' (jf. aur); jf. tilsvarende dansk form ørret; jf. også ørekyt
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 ørret
SITATER
  • [de skulle] stinge den auren som gik utfor sætervangvolden
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 58 1909)
  • i fjellsjøene og i elvene var det aure
     (Guttorm Hansen Fjellets lasso rundt mitt hjerte 94 1979)
  • i bekken … små aurer som piler ut og inn mellom rundslipte steiner
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)