ønolog substantiv BØYNINGen; ønologen, ønologer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ønologen ubestemt form flertall ønologer UTTALE[ønolå:´g] ETYMOLOGI av øno-, til gresk oinos 'vin', og -log BETYDNING OG BRUK ønologi person som har ønologi, læren om vindyrking og vinfremstilling, som fag
