MODERAT BOKMÅLønte, ønt, øning
preteritum
ønte
perfektum partisipp
ønt
verbalsubstantiv
øning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
dialektalt
stirre lenge, vilt eller med undring (på noe(n))
SITAT
-
[da] folk øntes om dem, blev hun atter så klums og flau
2
dialektalt
vente og lengte lenge
3
refleksivt
øne seg
,
ønes
3.1
dialektalt
mase seg innpå (noen)
SITAT
-
det hendte at en gammel same fikk noen drammer og ble litt på en snurr … Og så ønte glanerne seg innpå og ertet den gamle(VG 1952/161/5/5)
3.2
dialektalt
drive med tull og fjas (mens man later som om man er i
virksomhet)
4
dialektalt, også refleksivt
gå omkring uten mål
; vimse