økse
verb
MODERAT BOKMÅLøkset, økset, øksing 
preteritum
økset
perfektum partisipp
økset
verbalsubstantiv
øksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`ksə]
ETYMOLOGI
avledet av øks
BETYDNING OG BRUK
1
hugge, banke med øks
; bruke øks
SITATER
-
de som økset paa et emne holdt hændene stille(Johan Bojer Samlede verker IV 132)
-
han saget og han økset og han hamret(Johan Bojer Samlede verker IV 165)
-
[guttene] økset og smidde så svetten rant(Aftenposten 1951/300/4/7)
UTTRYKK
økse til
hugge til, telgje med øks
| jf. tiløkse
-
[han] økset til tømmerstokkene
-
han sigtet med ett øie nedover den planken, som han holdt paa at økse til
-
[de] økset plankerne til
-
grovt tømmer, som blev økset og telgjet til fint(Norge vårt land II 218 1937)
-
jf.de måtte bare ikke tro han var økset til igår| født i går
-
trær var felt, røtter var økset til flis(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
økse ned
1
hugge ned, drepe, ødelegge på brutal måte
2
mest overført
skjære ned, redusere på brutal, hardhendt måte
-
økse ned budsjettet
-
arbeidslivet økses ned i Oslo(Fremtiden 1932/52/1/1)
1.1
i adjektivisk perfektum partisipp
økset
om stokk, planke, bord e.l.
som er hugget grovt til, jevnet til med øks
SITATER
-
blandt Norges gamle by kirker er St. Jørgen den eneste med et uforandret interiør med øksete tømmervegger(Tidens Tegn 1937/300/7/4)
-
øksede takbord(Tidens Tegn 1937/95/1/6)
-
loftssalen med den imiterte hvelving av øksede bord(Morgenbladet 1953/15/3/3 Yngvar Hauge)
2
dialektalt, overført
bruke munn
; skjelle
SITATER
-
moren økser litt på ham, ilter i målet
-
jeg gir mig ikke om å bli økset i vei av en barnsonge| bli skysset i vei med skjenn