øder substantiv BØYNINGen; øderen, ødere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall øderen ubestemt form flertall ødere UTTALE[ø:`dər] ETYMOLOGI avledet av øde med suffikset -er BETYDNING OG BRUK litterært person som øder noe ; ødeland | jf. pengeøder SITAT tidens øder kaldes kan største ødeland (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 238)
