Det Norske Akademis Ordbok

ødelegger

ødelegger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ødeleggeren, ødeleggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ødeleggeren
ubestemt form flertall
ødeleggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ødelegge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person eller makt som ødelegger, utsletter, skader noe(n)
SITATER
  • midt i freden kommer en ødeleggeren over ham
     (Job 15,21; 2011: kommer noen for å herje)
  • den ødelægger ødelagt!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 22)
  • jf.
     
    de store gudelige nedbryterne og ødeleggerne
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 226 1935)
  • han holder hjulet igang, det gode og onde kretsløp. Han er skaperen og ødeleggeren
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 125 1964)
  • naturens ødeleggere
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen LBK 2004)
2 
sjømilitærvesen
 destroyer
SITAT
  • store torpedojagere, eller ødeleggere som både britene og tyskerne kaller disse små, hurtiggående og offensive krigsskipene på hvert sitt språk
     (Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)