Det Norske Akademis Ordbok

æsje

æsje 
verb
BØYNINGæsjet, æsjet, æsjing
UTTALE[æ`ʃ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av æsj
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 si, utbryte æsj
SITATER
  • hu gjorde ikke an’t enn å suttre og klage og æsche og uffe hele dagen
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 19 1937)
  • hun æsjet mot katten, hun likte ikke katter
     (Leif B. Lillegaard Mor 64 1981)