Det Norske Akademis Ordbok

ærbarhet

ærbarhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av ærbar med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være ærbar
; hederlighet
; sømmelighet
SITATER
  • leve et roligt og stille liv i al gudfrygtighed og ærbarhed
     (1 Tim 2,2; 2011: et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet)
  • selskapet … pålegger styret å utføre handlinger som strider mot lov eller ærbarhet
     (Per Augdahl Aksjeselskapet efter norsk rett (1959) 254)
  • turistkvinner [som sprader] rundt kun iført string og ankellenke … bryter med regler om ærbarhet
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2 
foreldet, især om kvinne
 det å være ærbar
SITATER
  • ikke tror jeg nogen mø av god ætt og fostret op i kristendom og ærbarhet skiller sig saa fort ved æren eller livet heller
     (Sigrid Undset Kransen 259 1920)
  • dyd og ærbarhet
     (Dagbladet 1933/57/2/4)
  • han priste hennes sødme og besang hennes ærbarhet
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 46 1985)