Det Norske Akademis Ordbok

åttring

åttring 
substantiv
BØYNINGen; åttringen, åttringer
UTTALE[å`t:riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av åttæring
BETYDNING OG BRUK
særlig om nordlandske forhold
 kyst- eller havbåt med fire eller fem par årer, av vekslende størrelse og med forskjellig form og utstyr avhengig av tid og sted
SITATER
  • sexringer, ottringer lange
     (Petter Dass Viser og Rim 5)
  • da han skulde reise, forærede kallen ham en ny ottring, fuld af mel og klaverdug og andre nyttige ting
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 58 1879)
  • de var hele seks mand paa hr. Dankort Steenbuks otring fra Sandøvær
     (Bernt Lie Mot Overmagt 3 1907)
  • det vedblev at komme kasser, tønder, folk og post iland fra åttringen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 137 1917)
  • når [mørefiskerne] skulde ut på torskebankene eller på Storegga, brukte de åttringer
     (Rasmus Huse Fiskerliv i Møre fylke 14 1928)
om eldre forhold
 større fraktebåt med løfting (brukt i Nordhordland)