Det Norske Akademis Ordbok

årle

årle 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[å:`r-lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt árla, sammensatt av ár (adverb) 'tidlig, i otta', annet ledd -la, av -liga; jf. -lig; jf. også årvåken
BETYDNING OG BRUK
1 
poetisk eller arkaiserende
 tidlig
SITATER
  • paa handelsstedet var i det aarle gry endnu ingen oppe
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 232)
  • i den årle morgenstund
     (Gabriel Finne To Damer 42 1891)
  • aarle næste morgen gik han med Sira Eiliv til kirken
     (Sigrid Undset Husfrue 111 1921)
  • hjortene [kom] frem til gaarden i de aarle morgentimer
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 192 1925)
  • sene kvelder og aarle morgener
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 85 1925)
  • han nød den underlig krydrede tropeluft, som strømmet ham imøte denne aarle morgenstund
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 65 1927)
  • [T-banen passerer] hvert fjerde minutt fra den årle morgen til klokka nitten om kvelden, og deretter hvert tolvte minutt til klokka ett om natta
     (Dag Solstad 16.07.41 LBK 2002)
  • sverme ute til årle morgen
     (Tove Nilsen Sommer 2005 81 2006)
2 
som adverb, poetisk eller arkaiserende
 tidlig om morgenen
SITATER