åring substantiv BØYNINGen; åringen, åringer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall åringen ubestemt form flertall åringer UTTALE[å:`riŋ] ETYMOLOGI trolig avledet av år med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 årsgammelt husdyr (særlig hest) ; husdyr (særlig hest) født foregående år 2 som sisteledd i sammensetninger | se -åring
