Det Norske Akademis Ordbok

åme

åme 
substantiv
BØYNINGen; åmen, åmer
UTTALE[å:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
insektlarve med føtter (især sommerfugllarve)
 | ofte til forskjell fra mark, makk
SITATER
  • havde det været pent veir, skulde vi plukket aamer af kaalen
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 24)
  • kurere folk og fæ for sjukdom, og rense åker og eng for aamer
     (Regine Normann Eiler Hundevart 25 1913)
  • det myldret av brune aamer paa neslerne
     (Sigrid Undset Kransen 322 1920)
  • [ormen] flyttet sig ikke paa hugormers vis hele tiden, sommetider skuvet den sig som aamer gjør
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 361 1925)
  • han gir sig god tid til at se paa en aame
     (Johan Bojer Samlede verker III 167)
2 
dialektalt
 byll (som etter folketroen inneholder en åme)
SITAT
3 
dialektalt
 åmesyke