åmøte substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et ETYMOLOGI sammensatt av å og møte, etter norrønt ámót; jf. åmot BETYDNING OG BRUK arkaiserende sted hvor to (eller flere) åer, elver møtes (flyter sammen) SITATER en lægekone som bodde ved aamøtet (Sigrid Undset Kransen 48 1920) ridtet gik fra kirkebakken hjemme og ned til aamøtet ved Loptsgaard (Sigrid Undset Husfrue 41 1921)