Det Norske Akademis Ordbok

åkanne

åkanne 
substantiv
UTTALE[å:`kanə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form åkande (med norsk -nn-); sammensatt av å; jf. å; og kande; jf. kanne; betegnelsen viser til at planten vokser ved elveløp med stille vann og at frukten minner om en liten kanne uten tut
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 nøkkerose
SITATER
  • en stille hvid aakande
     (Hans E. Kinck Mellem togene 46 1898)
  • [en flik av solens stråler] gav de gule aakander … en skinnende, metalagtig glands
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 101 1855)