Det Norske Akademis Ordbok

åger

åger 
substantiv
BØYNINGen; ågeren
UTTALE[å:´gər], [å:`gər-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form åger, av gammeldansk ogher, tilsvarer norrønt okr 'åger, rente', grunnbetydning 'tilvekst, avkastning'; beslektet med vokse
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller om eldre forhold
 (det å ta) rente
SITATER
  • du skal ikke tage aager eller overgift af ham [din bror]
     (3 Mos 25,36 eldre oversettelse; 2011: rente)
  • åger [er i Dantes univers] en perversjon
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 188)
  • de som drikker og driver åger [og ikke lever etter islam]
     (Torgrim Eggen Hilal 88 1995)
  • det blir vel ikke åger når jeg ikke tar renter
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
1.1 
(det å ta) høyere rente av pengelån enn loven tillater
; (det å ta) urimelig rente
SITAT
  • den af hvem der tages aager
     (Jes 24,2 eldre oversettelse; 2011: skyldner)
jus
 vederlag som under de foreliggende omstendigheter står i et åpenbart og sterkt misforhold til en ytelse
SITATER
  • for åger straffes den som ved rettshandel utnytter noens nød, lettsinn, uforstand eller avhengighetsforhold til å oppnå eller betinge et vederlag, som … står i et påtakelig misforhold til det som ytes
     (lovdata.no 11.05.1951)
     | i Almindelig borgerlig straffelov av 1902 med senere revisjon
  • åger straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år
     (lovdata.no 04.07.2003)
     | i Almindelig borgerlig straffelov av 1902 med senere revisjon
mest muntlig, foreldet eller om historiske forhold
 det å ta urimelig pris for en vare på grunn av dens knapphet