Det Norske Akademis Ordbok

fôre

13 treff

  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • føre

    substantiv veis (større eller mindre) farbarhet (som varierer med årstiden), jf. vinterføre, sommerføre, farbarhet på snø (for ski, slede, kjelke e.l.) j...
  • føre

    preposisjon, adverb før, før ...
  • fore

    substantiv handlemåte ...
  • fore

    substantiv fure ...
  • fore

    preposisjon, adverb foran, jf. føre, foranfremme til behandling, jf. føre ...
  • fore

    interjeksjon se opp! ...
  • fore-

    prefiks ...
  • fôre

    verb kle utenpå (med et dekkende lag), sette fôr i ...
  • fôre

    verb gi fôr, påvirke tanker, følelser e.l. (hos en annen) ...
  • føre-var-prinsipp

    substantiv prinsipp, tanke som bygger på ordtaket bedre føre var enn etter snar ...
  • fore-and-aft

    adjektiv som bare har gaffelseil jf. fore-and-aft-skonnert ...
  • fore-and-aft-skonnert

    substantiv skonnert som bare har gaffelseil (og ikke skværseil) ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt