Det Norske Akademis Ordbok

sjaber

sjaber 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsjabert, sjabre
nøytrum
sjabert
flertall
sjabre
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa:´bər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk schabberig, schabbig, påvirket av engelsk shabby og tysk schäbig 'sjofel, lurvete, ussel', grunnbetydning 'skabbete'; se skabb
BETYDNING OG BRUK
1 
i dårlig tilstand
; av dårlig kvalitet
; dårlig
; skrøpelig
SITATER
  • [buksen] var noksaa sjaber og blankslitt
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 114 1927)
  • [NN] var privatdetektiv og hadde et sjabert rykte
     (Vilhelm Dybwad Skyldig eller ikke skyldig? 73 1934)
  • sjaber sortie for norsk fotball
     (Dagbladet 1935/256/6/3–5)
  • sjabert veidekke
     (Arbeiderbladet 1936/166/6/1–5)
  • han [finner] et buklete feiebrett og en sjaber kost
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • slitte hus med gamle biler som for lengst hadde rustet i stykker, plengresset var også sjabert, alt her var sjabert
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 49 2019)
2 
om person
 ved dårlig helse
; uopplagt
; skral
SITATER
  • De er dygtig sjaber og medtat
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 266)
  • hun hadde fortsatt feber og følte seg sjaber
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)