rie
substantiv
BØYNINGet; riet, rier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
riet
ubestemt form flertall
rier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`ə]
ETYMOLOGI
fra finsk riihi
BETYDNING OG BRUK
høyt bjelkehus med røykovn og hjell, opprinnelig brukt
til å tørke rug i, senere til å ha høy i
SITAT
-
røykovnstuene, badstuene, riene og fjøsene står fortsatt her og der [på Finnskogen] og vitner om en helt annen historie enn den de norske bygdene har å fortelle(Aftenposten 11.07.1992/24)