Det Norske Akademis Ordbok

klaps

klaps 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet / en; klapset / klapsen, klaps
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
klapset / klapsen
ubestemt form flertall
klaps
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klaps]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Klaps, til klapsen; se klapse
BETYDNING OG BRUK
klaskende, smellende slag (særlig som lettere avstraffelse)
; dask
EKSEMPEL
  • han fikk et klaps på baken
SITATER
  • overført
     
    [forfatteren av operetteteksten] utdeler passende små klapps til udyden
     (Nationen 1934/269/3/3)
  • han gav hesten en klaps over lenden
     (Tormod Haugen Farlig ferd 108 1988)
  • han ga henne et klaps på baken
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 113 1999)
  • [han] gir sin kollega et klaps der han er høyest når han plukker molter
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)