Det Norske Akademis Ordbok

gjørme

gjørme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gjørmen / gjørma
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjørmen / gjørma
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med gørr
BETYDNING OG BRUK
1 
sterkt oppbløtt jord
; søle
; mudder
SITATER
  • jeg sprang, saa grønne gjørmen gynget
     (Olaf Bull Nye digte 86 1913)
  • [han la på sprang] saa gjørmen skvat av myrhullerne
     (Sigrid Undset Korset 449 1922)
  • overført
     
    denne gjørme av sladder
     (Dagbladet 1932/247/7/4)
  • føttene deres sank dypt ned i gjørmen
     (Haakon Bugge Mahrt Bitter té 101 1945)
  • bilen har kjørt seg fast i gjørma til midt opp på hjulene
     (Sigurd Evensmo Inn i din tid 174 1976)
  • i en havnehage står noen lutende ponnier med pelsen full av tørket gjørme
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • det surkler i gjørma
     (Victoria Kielland Dammyr 63 2016)
  • et kraftig regnskyll forvandlet på få minutter grusveien til gjørme
     (Erika Fatland Høyt 79 2020)
2 
overført
 svært vanskelig, ubehagelig eller fornedrende situasjon som man ikke kommer ut av
 | jf. hengemyr
SITATER
  • hvem som enn vant [valget], så ville den alminnelige mann bli sittende i samme gjørma
     (Sigurd Hoel Ved foten av Babels tårn 98 1956)
  • folk nedenfor samfunnet trekkes opp av gjørma for å bli gitt roller som forbrytere
     (Dag Solstad Arild Asnes, 1970 38 1971)
  • fra nå av ville de synke ned i gjørma, som fattigfolk, telle på hver krone
     (Dag Solstad 25. september-plassen 74 1974)
  • jeg lar meg presse ned i gjørma av et brev og noen minner og synet av samboeren til en død eks
     (Marita Liabø Brytning 238 2000)