Det Norske Akademis Ordbok

epigram

epigram 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; epigrammet, epigrammer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
epigrammet
ubestemt form flertall
epigrammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[epigra´m:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk epigramma, grunnbetydning 'innskrift i form av et distikon'; av epi- og -gram
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap
 kort dikt som fyndig og ofte satirisk uttrykker en tanke eller gir en karakteristikk
SITATER
  • [parfymemakernes] produkter var meget kostbare, hvad vi ser av et epigram hos Martial, hvor dikteren overlegger om han skal skjenke sin veninde Phyllis 10 gullmynter … eller en dåse salve
     (A-magasinet 04.01.1930/2)
  • han formet et nytt epigram [etter Wessel], hvor også smørbrød skulde få komme på plass
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 203 1934)
  • «Tar man bibelhistorien fra et menneske», oppsummerer [Bjørneboe] det i et ibsensk epigram, «så tar man halve hans barndom fra ham»
     (Tore Rem Sin egen herre 362 2009)