Det Norske Akademis Ordbok

ekskrement

ekskrement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ekskrementet, ekskrementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ekskrementet
ubestemt form flertall
ekskrementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekskrəme´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin excrementum 'noe som er utsondret', avledet av excernere 'utskille, renske'
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 avfall fra fordøyelsesprosessen hos mennesker eller dyr, utskilt gjennom endetarmen
; avføring
SITATER
  • giver det knælende folk kugler af lamas excrementer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 226)
  • innslag av ekskrementer – ikke å forveksle med eksperimenter – i nyere norsk lyrikk
     (André Bjerke Et strå i vind 51 1974)
  • gaupa gjør som katten og graver ned ekstrementene sine
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 67 2021)
  • ekskrementet [til røyskatten] er vridd, litt klumpete og med en avsmalnende spiss, noe som er typisk for alle mårdyr
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 104 2021)