Det Norske Akademis Ordbok

duell

duell 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; duellen, dueller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duellen
ubestemt form flertall
dueller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[due´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin duellum 'tvekamp, duell', etter førklassisk latin duellum 'krig' og under påvirkning av latin duo 'to'; jf. fransk duel, tysk Duell
BETYDNING OG BRUK
1 
avtalt, regelstyrt våpenkamp mellom to personer
EKSEMPLER
  • utfordre, møte noen til duell
  • Tordenskiold ble drept i en duell
SITAT
  • overført
     
    vi hørte ungokser slå hornene mot hverandre i en liten duell
     (Per Imerslund Hestene står salet 21 1936)
2 
kamp mellom to personer, parter
; tvekamp
EKSEMPEL
  • statsministeren og opposisjonslederen møttes til duell
     | om mediedebatt i valgkamp e.l.
SITAT
  • nok en gang skulle norgesmesterskapet [i sjakk] bli en duell mellom Magnus [Carlsen] og Simen [Agdestein]
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
2.1 
situasjon hvor det kjempes mann mot mann
EKSEMPEL
  • midtstopperen gikk hardt inn i duellene
SITAT
  • jeg gjorde alt riktig, tapte nesten ingen dueller, løp, taklet, slo pasninger
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)