detasjement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; detasjementet, detasjementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
detasjementet
ubestemt form flertall
detasjementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[detaʃəmaŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk détachement, avledet av détacher 'løse,
løsne, løsrive, skille ut'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
mindre troppe- eller flåteavdeling som opererer adskilt
fra hovedavdelingen for å løse en bestemt oppgave
SITATER
-
mens ordningen med detasjementet mot Fluberg pågikk, ble oberst Østbye oppringt av en major som opererte vest for Mjøs
-
detasjementet som hadde besatt slottet(Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 202 2008)