Det Norske Akademis Ordbok

sekatør

sekatør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; sekatøren, sekatører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekatøren
ubestemt form flertall
sekatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekatø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sécateur, avledet av latin secare 'skjære, klippe (av, over)'; jf. suffikset -tør, se også -ør
BETYDNING OG BRUK
hagebruk
 beskjæringssaks
SITATER
  • skuddene afklippes bedst med en sekatør
     (Asker og Bærums Budstikke 03.08.1907/1)
  • selv tar jeg en runde med sekatøren min nesten daglig
     (Østlands-Posten 29.06.2002/55)