Det Norske Akademis Ordbok

"i skogen"

100 treff

  • skogfolk

    substantiv folk som holder til i skogen, i skogsområde, skogsarbeidere, overnaturlige vesener, vetter som holder til i skogen ...
  • skogskoie

    substantiv (tømmer)koie i skogen (særlig for skogsarbeidere) ...
  • gagntre

    substantiv tre eller trevirke som egner seg til emne for noe og ikke bare til brensel ...
  • skoggudinne

    substantiv guddommelig kvinnelig vesen som lever i skogen jf. nymfe, skoggud ...
  • skogstur

    substantiv tur i skogen, til skogs ...
  • morgensval

    adjektiv morgenkjølig ...
  • trapperliv

    substantiv liv som trapper ...
  • skogbotanikk

    substantiv gren av botanikken som gjelder plantelivet i skogen (og som har særlig interesse for skogbruket) ...
  • skogkoral

    substantiv melodi av vindens sus i skogen jf. koral ...
  • bergfall

    substantiv nedfall av store bergstykker ...
  • høgstsommers

    adverb ved midtsommerstid ...
  • tomatplante

    substantiv tomat ...
  • tyttebærtur

    substantiv tur (i skogen) for å plukke tyttebær ...
  • nybyggerhytte

    substantiv hytte bygd (i ødemarken) av nybygger jf. nybygg ...
  • skogsbrenne

    substantiv avsvidd plass i skogen ...
  • multesanking

    substantiv multeplukking ...
  • orrhanespill

    substantiv orrhaneleik ...
  • skogshytte

    substantiv hytte som ligger i skogen ...
  • skogsvin

    substantiv afrikansk klovdyr i svinefamilien med svartbrun bust, vitenskapelig navn Hylochoerus meinertzhageni, person som forsøpler i skogen jf. natursvin ...
  • skogbygg

    substantiv person som bor i skogen ...
  • feråk

    substantiv råk, vei etter fe, kreaturer ...
  • svovelbrint

    substantiv hydrogensulfid ...
  • nakke

    verb jevne, beklippe, hugge i kantene ...
  • sengevæter

    substantiv person som ufrivillig later vannet (i søvne) ...
  • ihjelreven

    adjektiv revet i hjel ...
  • hestebeite

    substantiv beite (gressgang) for hester ...
  • skoggud

    substantiv guddommelig mannlig vesen som lever i skogen jf. faun, skoggudinne ...
  • milebrenning

    substantiv brenning til kull i mile jf. kullbrenning ...
  • skoglevende

    adjektiv som lever i skogen jf. trelevende, vannlevende ...
  • tiurføstre

    substantiv kull av kyllinger av storfugl ...
  • vindusfelle

    substantiv felle i form av et vindu med en renne med middel som dreper og konserverer insektene nederst, brukt til å fange flyvende insekter med ...
  • østlandsseter

    substantiv seter på Østlandet ...
  • ladved

    substantiv ved i lad, stabel jf. kostved, kippeved ...
  • morgenmørk

    adjektiv mørk (som) om morgenen, før solen har stått opp ...
  • skogsarbeid

    substantiv arbeid i skogen, særlig med tømmerhugst ...
  • skogshest

    substantiv hest brukt i skogen til tømmer- og vedkjøring jf. arbeidshest ...
  • skogsbær

    substantiv bær som vokser vilt (i skogen) til forskjell fra hagebær ...
  • tyttebærkurv

    substantiv kurv til å plukke tyttebær i ...
  • livsløpstre

    substantiv tre som skal stå igjen ved skogbehandling, og som skal ligge igjen i skogen når det dør jf. livsløp ...
  • småspringe

    verb småløpe ...
  • søg

    substantiv sus, surr av mange stemmer ...
  • fortørke

    verb tørke (gress, ved) ute (før videre behandling eller lagring) ...
  • lyngplante

    substantiv plante(art) av lyng ...
  • blåbærtur

    substantiv tur i skogen for å plukke blåbær ...
  • elgbestand

    substantiv bestand av elg ...
  • kostved

    substantiv ved (stokker) som er lagt i kost, dynge jf. favnved ...
  • kutter

    substantiv hutrende, hukrende lyd ...
  • lystigmikkel

    substantiv lystig, munter person ...
  • jaktenke

    substantiv kvinne som ofte er alene fordi hennes mann eller samboer er på jakt jf. enke ...
  • stavgang

    substantiv mosjons- eller treningsform hvor man går med (to) staver (som når man går på ski) ...
  • friland

    substantiv dyrkningsmark under åpen himmel til forskjell fra veksthus e.l. ...
  • snømåke

    substantiv måke til fjerning av snø for hånd ...
  • skogsopp

    substantiv sopp som vokser i skogen til forskjell fra hussopp ...
  • skogvesen

    substantiv (offentlig) institusjon som forvalter skog, jf. vesen, vesen som holder til i skogen ...
  • vårkald

    adjektiv kald (som (tidlig)) om våren jf. aprilkald, høstkald ...
  • lokkejakt

    substantiv form for jakt der jegeren lokker viltet innenfor skuddhold ved hjelp av lyd som etterligner viltets eller byttedyrets låt ...
  • skogsrå

    substantiv kvinnelig vette som ifølge folketroen holder til i skogen ...
  • turgåing

    substantiv det å gå fotturer eller skiturer ...
  • engkant

    substantiv kant av eng ...
  • hesteskog

    substantiv gå i hesteskog ...
  • grensetvist

    substantiv (mindre) grensestrid ...
  • jaktgevær

    substantiv gevær (særlig haglgevær) til bruk på jakt ...
  • loss

    substantiv gaupe ...
  • raudskjor

    substantiv lavskrike ...
  • spindeltråd

    substantiv tråd i spindelvev ...
  • skogluft

    substantiv ren og frisk luft (som) i skogen jf. fjell-luft ...
  • skogmenneske

    substantiv (vilt, usivilisert) menneske som holder til i skogene, menneske som bor eller trives særlig godt i skogen ...
  • skogsarbeider

    substantiv person som arbeider i skogen, særlig med hugst ...
  • sommerslott

    substantiv slott som brukes om sommeren jf. sommerresidens ...
  • utbeite

    substantiv beite, havnegang som ligger i utmark ...
  • vanndusj

    substantiv dusj, oversprøyting av vann jf. vannsprut ...
  • vøle

    substantiv haug, dynge (av noe som er sanket sammen) ...
  • himmelgod

    adjektiv himmelsk god ...
  • guttesveis

    substantiv (kortklippet) sveis som anses som typisk for gutter jf. jentesveis ...
  • kelofuru

    substantiv gammelt, dødt furutre uten bark og med mye malm jf. kelotre ...
  • laut

    substantiv (gresskledd) søkk i terrenget ...
  • stormsus

    substantiv (kraftig) vindsus jf. storm ...
  • tømmerhugger

    substantiv person som driver tømmerhugst ...
  • kirkestille

    adjektiv høytidelig stille som (det pleier å være) i en kirke jf. søndagsstille, høytidsstille ...
  • skognymfe

    substantiv nymfe som holder til i skogen ...
  • slåttsve

    substantiv sve med slåttemark ...
  • trollsagn

    substantiv sagn om troll jf. alvesagn ...
  • viselag

    substantiv form, skikkelse av vise eller sang ...
  • kriminolog

    substantiv person som studerer, er spesialist i (læren, vitenskapen om) forbrytelsers årsak, utbredelse og bekjempelse ...
  • leirplass

    substantiv plass hvor en leir er reist eller (passende) kan reises ...
  • gjelt

    substantiv person som er vanvittig av skrekk ...
  • barkebåt

    substantiv leketøysbåt laget av bark ...
  • eneværen

    substantiv det å være alene ...
  • fiskeblikk

    substantiv kaldt, livløst blikk (som på en fisk) ...
  • nattlos

    substantiv (lokalkjent) person som følger, loser andre dit de skal på sen kveldstid, nattestid (når det er mørkt) ...
  • legeurt

    substantiv medisinplante ...
  • sidesti

    substantiv sti ved siden av eller forgrenet ut fra hovedstien jf. sidespor ...
  • skogstøkk

    substantiv brå skrekk, frykt ved å være i skogen (når man er alene) jf. støkk ...
  • terrakottarød

    adjektiv brunrød eller gulrød som terrakotta jf. terrakottabrun ...
  • verneutstyr

    substantiv utstyr (f.eks. hjelm, hørselvern, hansker) til vern under farlig arbeid e.l. ...
  • firedobbelt

    adjektiv to ganger dobbelt ...
  • fuglepip

    substantiv pipende lyd fra (små)fugl ...
  • furutre

    substantiv furu, virke, tremateriale av furu ...
  • hjorte

    verb springe (lett og raskt) som en hjort ...
  • kaffebål

    substantiv lite bål til koking av kaffe ...

Viser treff 1 til 376 av 376 totalt