emu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; emuen, emuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emuen
ubestemt form flertall
emuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emu:´], [e:´mu]
ETYMOLOGI
trolig fra portugisisk ema 'struts', opprinnelig 'trane'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
australsk strutsefugl med gråbrun fjærdrakt
| vitenskapelig navn Dromaius novaehollandiae
SITAT
-
har du hørt historien om hvorfor emuen ikke kan fly?(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)