ink
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iŋk]
ETYMOLOGI
fra engelsk ink
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
blekk
SITAT
-
nu skal hver ørliten vittighet skrives. Før kunde den si’s uten ink og fjær og lønnedes godt med en kongelig latter(Herman Wildenvey Ringsgang 39 1910)