nyk
substantiv
BØYNINGen; nyken, nyker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nyken
ubestemt form flertall
nyker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ny:k]
ETYMOLOGI
av norrønt knjukr 'rund fjelltopp'; jf. dialektalt nuk 'fjelltopp'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fjelltopp
; fuglefjell
SITAT
-
skjær og nyker i Røst og Utrøst(Glåmdalen 1970/235/6/4)