ufu
substantiv
BØYNINGen; ufuen, ufuer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ufuen
ubestemt form flertall
ufuer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´fu]
VARIANTUFU
ETYMOLOGI
forkortelse (initialord) for ukjent forurenser, etter mønster av ufo
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
ukjent forurenser
SITAT
-
de som kaster søppelet har utpekt seg som UFU(Østlandets Blad 1969/108/3/2)