privilegium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; privilegiet, privilegier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
privilegiet
ubestemt form flertall
privilegier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[privile:´gium]
ETYMOLOGI
fra latin privilegium 'unntakelseslov; særrett', avledet
av privus 'enkelt' og lex (genitiv legis) 'lov'
BETYDNING OG BRUK
1
særrettighet som gis en enkeltperson, en gruppe av personer,
et område eller et selskap
| jf. adelsprivilegium
SITATER
-
andre bokførere søkte privilegium på å negotiere i Norge
-
Røros Kobberverk ble startet … i 1644, med kongelig privilegium til bryting og smelting av kobbermalm(Peter Butenschøn Byen 153 2009)
UTTRYKK
reelle privilegier
privilegier som en person har som eier (innehaver) av
en bestemt fast eiendom
1.1
særegen rett, fordel som tilfaller noen i henhold til
skikk og bruk
EKSEMPEL
-
det er den eldstes privilegium å si takk for maten
SITATER
-
de gjængse illusionene om renhet og om egteskabelige privilegier, det trodde han ikke hun hadde
-
det er alderens privilegium at ingenting er latterlig lenger
-
oppgi privilegier man har kunnet ta for gitt og ikke engang er seg bevisst at man besitter(Kristin Gjesdal Opprørerne 107 2024)
2
glede
; gunstig begivenhet
EKSEMPEL
-
det har vært et privilegium å bli kjent med henne
SITATER
-
å tilhøre et sosialt flertall i utdanningssammenheng var et herlig privilegium
-
for meg er det et privilegium å kunne tilbringe så mye tid med barna(e24.no 07.04.2010)
-
Indias ambassadør sa det var et privilegium å få være med på å fremme forskningssamarbeidet mellom de to nasjonene(universitetsavisa.no 29.01.2014)