Det Norske Akademis Ordbok

musikkstil

10 treff

  • punktmusikk

    substantiv musikkstil fra tidlig på 1900-tallet, med isolerte toner eller tonegrupper som virker med sin klang jf. punkt ...
  • gothrock

    substantiv musikkstil som sprang ut av punkrocken i Storbritannia, og som er kjennetegnet av bl.a. tung og markant bass, mye bruk av synthesizere og dystre tekster ...
  • morna

    substantiv musikkstil fra Kapp Verde med elementer fra portugisisk fado og brasilianske rytmer ...
  • goth

    substantiv kles- og musikkstil som sprang ut av punkrocken i Storbritannia, og som er sterkt inspirert av viktoriansk romantikk og okkultisme ...
  • honky-tonk

    substantiv amerikansk musikkstil beslektet med ragtime, billig nattklubb ...
  • skapunk

    substantiv musikkstil som blander punkrock med elementer fra jamaicansk ska, skamusikk ...
  • western swing

    substantiv musikkstil som oppstod i Texas og omliggende stater i 1930-årene, en kombinasjon av såkalt hillbillymusikk og swingjazz ...
  • folkrock

    substantiv musikkstil som kombinerer elementer fra folkemusikk og rock ...
  • dissonere

    verb klinge sammen slik at de gir en dissonans, jf. disharmonere, akkordfremmed, klinge eller fremstå uharmonisk, disharmonisk, skurrende, uten likevekt e.l. ...
  • lounge

    substantiv salong, oppholdsrom (med gitte fasiliteter) for gjester eller reisende (på hotell, større båt eller flyplass), jf. vestibyle, musikkstil som er preget av et rolig,...

Viser treff 1 til 10 av 10 totalt