Det Norske Akademis Ordbok

kun

kun 
adverb
UTTALE[kun:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kun, av eldre dansk ikkun; se ikkun
BETYDNING OG BRUK
litterært
 bare
; ikke annet enn
SITATER
  • [hun var] saa skjer af hud, men flygtig kun af tanke
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 86)
  • den, som gad vove, når kun målet var der!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 61 1873)
  • le De kun
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 124 1873)
  • kun skade, at den rettighed [ytringsfriheten] er begrænset af lovene
     (Henrik Ibsen De unges forbund 19 1874)
  • hvad er vi mennesker? Kun et fnug
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • hun var en gæst kun, – og nu er hun borte
     (Henrik Ibsen Digte 53 1875)
  • lad det kun være trangt og tarveligt under vort tag, Gina. Det er dog hjemmet
     (Henrik Ibsen Vildanden 66 1884)
  • [sykdommen] optræder kun sporadisk
     (Henrik Ibsen Vildanden 148 1884)
  • kom kun ind
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 58 1886)
  • der var kun én gaard herute
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 38 1917)
  • hos Foksens gled livet jevnt og uten synlig skurren eller misforhold. Kun var der ikke det lyse, glade sind her som paa Tennø
     (Bernt Lie Mot Overmagt 149 1907)
  • vi blir enige om at kjærlighet kun er kjemi
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • lov meg at du ikke blir en av dem som kun skal ha et glass vann når vi er ute
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
UTTRYKK
kun at
bare at
  • bogen er forbleven den oprindelige, kun at den nu fremtræder i en fuldført skikkelse
     (Henrik Ibsen Catilina 11 1875)