Det Norske Akademis Ordbok

altan

altan 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; altanen, altaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
altanen
ubestemt form flertall
altaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[alta:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk altana, avledet av alto 'høy'; grunnbetydning 'høyt utbygg'
BETYDNING OG BRUK
fremspringende, høy bygningsdel forsynt med rekkverk eller balustrade, uten overdekning, fundamentert på terreng med søyler, stolper, buer e.l. eller på et underliggende karnapp eller utbygg (ofte i høyde med gulvet i en av de øvre etasjer og med adgang fra denne)
 | jf. veranda og balkong
EKSEMPLER
  • gå ut på altanen
  • sitte på altanen
SITATER
  • men næste dag stod hun like fornøiet og vandet roserne paa sin altan
     (Bokken Lasson (utgiver) 67 viser fra det gamle Chat Noir 136 Vilhelm Dybwad 1920)
     | fra visen «Vandspandet»
  • Eva [ble] istand til å kjøpe sig leilighet i hybelgården med entré, kjøkken, bad, stue og soveværelse osv. Osv. var forresten også en altan
     (Peter Bendow Med egen inngang 23 1933)
  • i annen etasje var en liten altan
     (Torolf Elster Muren 224 1954)
  • ute gikk de pent og forsiktig. Og vannet blomstene på sin altan
     (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 175)
     | fra visen «Ild og vann i fjerde»
  • du kommer ut på altanen med en kaffekopp i hånden
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
  • slottsbalkongen er … en altan
     (Aftenposten 21.10.2003/12)