øvrekant substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK øvre, øverste kant (av noe) ; overkant SITATER han naadde ned til øvrekanten av akeren (Hans E. Kinck Ungt folk 19 1924) motiv[et] pryder den etterspurte genserens øvrekant (Oppland Arbeiderblad 31.07.1990/40) i øvrekant av dalen (Tromsø 26.06.2002/3)