Det Norske Akademis Ordbok

øvrekant

øvrekant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
øvre, øverste kant (av noe)
; overkant
SITATER
  • han naadde ned til øvrekanten av akeren
     (Hans E. Kinck Ungt folk 19 1924)
  • motiv[et] pryder den etterspurte genserens øvrekant
     (Oppland Arbeiderblad 31.07.1990/40)
  • i øvrekant av dalen
     (Tromsø 26.06.2002/3)