øverheit
substantiv
BØYNINGen; øverheita 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øverheita
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`vərhæit]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
nu kjører jeg ut og ber sammen til et stort selskap. Øverheita og alt, som fint er
-
«øverheita» vilde han heist ikke ha noget med