Det Norske Akademis Ordbok

østhimmel

østhimmel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest i bestemt form
 østlig(ste) del eller kant av himmelen
SITATER
  • [skyer] der ride rundtom østerhimlen rød
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 37)
  • Ekebergaasen [stod] med røde lysgnister nedover i mørket og svaktsvungen, sort linje mot østhimlen
  • jeg [Odin] slenger deg [Tor] opp på austhimlen
     (Ludvig Holm-Olsen (oversetter) Edda-dikt 125 1975)
  • mens hun vandret oppover langs småstiene … forandret fargene på østhimmelen seg fra blodigrødt til gyllent
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)