østerriker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; østerrikeren, østerrikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
østerrikeren
ubestemt form flertall
østerrikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`stərikər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Østerrike med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person fra, innbygger av Østerrike
SITATER
-
brukt adjektivisk, foreldeten fortegnelse over hamburger, hanover, sachsener, østerriger og den pavelige mynt
-
[han er] østerriker, ja det vil si ungarer egentlig(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 57)| om person fra det tidligere dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn
-
i klingende mecklenburgsk platt fortalte [de] at de var østerrikere og slettes ikke tyskere
-
[hun] hadde giftet seg med en østerriker, forlangte skilsmisse da mannen ble mer og mer latinisert