ølning
substantiv
BØYNINGen; ølningen, ølninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ølningen
ubestemt form flertall
ølninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`lniŋ]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vind fra nord
SITAT
-
da kom ølningen over [fiskerne] fra nord med mørke og gov