økumene
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; økumenet, økumener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
økumenet
ubestemt form flertall
økumener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[økume:`nə]
ETYMOLOGI
via senlatin oecumene, ecumene 'den bebodde verden', etter gresk oikoumene 'den bebodde verden, hele den kjente verden'; jf. økumenisk
BETYDNING OG BRUK
1
teologi, historie
bebodd, sivilisert og (implisitt) kristnet del av verden
(som, som tankemønster, gjør seg særlig gjeldende i middelalderens historiografi)
SITAT
-
Snorre åpner sitt store historieverk med en kartlegging av økumenet(Hilde A. Bliksrud På tvers av tid, rom og grenser 63 2024)
2
nå sjelden
fellesskap
; fellesskapsområde
SITAT
-
det europeiske økumene(Samtiden 1939/34)