økumene
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; økumenet, økumener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
økumenet
ubestemt form flertall
økumener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[økume:`nə]
ETYMOLOGI
via senlatin oecumene, ecumene 'den bebodde verden', etter gresk oikoumene 'den bebodde verden, hele den kjente verden'; jf. økumenisk
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, kirkehistorie
verden (av kristne kirker eller trossamfunn)
2
nå sjelden
fellesskap
; fellesskapsområde
SITAT
-
det europeiske økumene(Samtiden 1939/34)