Det Norske Akademis Ordbok

økonom

økonom 
substantiv
BØYNINGen; økonomen, økonomer
UTTALE[økono:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin oeconomus, fra gresk oikonomos 'husholder', til oikos 'hus(holdning), huseiendom'; jf. tysk Ökonom, fransk économe
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 person som leder en husholdning
2 
administrasjon
 funksjonær i (større) bedrift, institusjon e.l. som har daglig tilsyn med forbruk og økonomi
; forvalter
 | jf. bedriftsøkonom
SITATER
  • portneren [på sykehuset] var ikke alene portner, men økonom og husets ældste tilsynsman
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 188)
  • den nye økonomen på [kommunelokalet] Tingvang
     (Oppland Arbeiderblad 30.10.2002/31)
3 
person som er dyktig til å forvalte økonomien sin
; sparsommelig person
SITATER
  • min fader [var] indtil overdrivelse oeconom med lak og papiir
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 29)
  • økonom, – nej, det er [Gud] ikke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 141)
  • det var i den lange kamp mod den fremtrængende fattigdom, Søren havde slidt sig op; og dog var han en stor økonom
     (Alexander L. Kielland Novelletter 38 1879)
4 
person som har økonomi som fag
 | jf. sammensetninger som siviløkonom, statsøkonom, sosialøkonom
SITATER
  • utdanne økonomer som kan være rådgivere for politikere av forskjellige kategorier
     (Morgenbladet 1953/302/2/3)
  • de unge britiske økonomenes nye teorier [kom] som manna fra himmelen
     (Haakon Lie Loftsrydding 227 1980)
  • han var en internasjonalt erfaren økonom, som internt i partiet hadde gjort seg bemerket som medlem at partiets økonomisk-politiske utvalg
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)