Det Norske Akademis Ordbok

øder

øder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; øderen, ødere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
øderen
ubestemt form flertall
ødere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:`dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av øde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som øder noe
; ødeland
 | jf. pengeøder
SITAT
  • tidens øder kaldes kan største ødeland
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 238)