ø
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ø-en, ø-er 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ø-en
ubestemt form flertall
ø-er
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø:]
BETYDNING OG BRUK
1
språklyden, vokalen ø
2
bokstavtegn for språklyden ø
; 28. bokstav i alfabetet
UTTRYKK
a og ø
foreldet, dannet før bokstavtegnet å var innført i norsk, mens ø var siste bokstav
i alfabetet
det første og det siste
; alfa og omega
-
menneskets beskatning er a og ø i spørsmålet om viltbestandens væren eller ikke-væren i vårt land(Morgenbladet 1934/322/4/4)
3
forkortelse for øst eller østlig
| skrives Ø eller ø
4
matematikk
symbol for den tomme mengde
| skrives Ø